Grensesømmen är namnet på en vandringsled som följer gränsen mellan Norge och Sverige, en led som "syr ihop" länderna. Per Roger Lauritzen berättar om bakgrunden till leden och de områden som leden genomkorsar.

Grensegata mellom Norge og Sverige er på 1619 km. Den går i rette linjer, over vann og opp-om stupbratte fjelltopper. Den som vil ta korteste vei langs denne grensen har derfor en formidabel utfordring. Så langt er det meg bekjent ingen som har gått hele grensegata. Fornuftig nok kan man vel si, siden grensegata i seg selv ikke er noe godt ruteforslag. 
Det er imidlertid nok av andre gode alternativer langs grensen. Det er merket turruter på både svensk og norsk side en lang rekke plasser. Skjøter man på med pilegrimsruter og flyktningruter blir sammenhengen enda bedre.
 I Hedmark går for eksempel den kjente Finnskogleden og Den Norske Turistforenings (DNTs) ruter i Femundsmarka. Turistforeningen har også merket lange strekninger langs svenskegrensen i Sylan i Sør-Trøndelag og videre nordover i nabofylket. Gjennom Nordland gå Nordlandsruta som etter hvert går over i Nordkalottruta. Den fortsetter helt til Kautokeino i Finnmark, går på begge sider av grensen og kan by på både flott vandring og trivelige turisthytter til å overnatte undervis. Turisthytter finnes det forresten et godt utvalg av langs rutene lenger sør også. 

Når noe er nesten sammenhengende er det fristende å tenke på hvordan man kan fylle ut det som mangler og dermed skape sammenheng. Så har også DNT tenkt langs grensen. Grensesømmen er ideen om en egen merket rute med overnattinsteder som strekker seg helt fra Halden i sør til Treriksrøysa i nord delvis på svensk og delvis på norsk side av grensen. Som navnet antyder skal denne ruta langs grensen sy sammen Norge og Sverige, så ruta går på begge sider av grensen. Noen steder er det til og med dobbelt-søm, det vil si at det går flere parallelle ruter langs grensen. Håpet med Grensesømmen er ikke at flest mulig skal gå hele strekningen fra sør til nord eller omvendt, men at flest mulig skal ta turen til også denne delen av kongerikene. Få vil vandre hele Grensesømmen, men mange vil prøve seg på noen etapper av den, og så kan de heller samle på slike deler. 

Storerikvollen. Foto: Per Roger Lauritzen

Markering av Unionsoppløsningen 

2005 byr både på 100-års markeringen for slutten på unionen med Sverige og er utpekt som Friluftslivets år i Norge. Grensesømmen er derfor et høyaktuelt prosjekt og DNT mobiliserte 15 lokale medlemsforeninger langs grensen mot Sverige og de som har ansvaret for merkingen i nabolandet. Alle ble satt i gang med å merke ruter og sette opp skilt langs hele strekningen. I juni ble Grensesømmen åpnet med et stort arrangement på Moro-kulien i Hedmark. Da forelå det en sammenhengende beskrivelse av en rute hele veien fra Iddefjorden til Treriksrøysa på begge sider av den norsk-svenske grensen. Det alt vesentlige av ruta er merket, men det er også strekinger uten merking. Det skyldes blant annet at den mest naturlige trasseen for Grensesømmen går gjennom nasjonalparker det ikke er tillatt å merke. Dessuten er det å innhente nødvendige tillatelser til å sette opp merker både over private og offentlige eiendommer også en ganske langdryg prosess. Etter hvert vil det nok bli en sammenhengende merking enten på norsk eller svensk side, men en sammenhengende beskrivelse er jo ikke så verst det heller. 

Fantastiske turområder 

Terrenget som Grensesømmen går gjennom er både storslagent og interessant. Her finnes store sammenhengende villmarksområder hvor man kan gå i dagevis uten å se andre mennesker. Samtidig er det ikke vanskelig å få øye på spor etter tidligere tiders bruk av grenseområdene. Det å støte på hustufter, dyregraver og andre kulturminner underveis på turen gjør opplevelsene enda rikere. Langs grensen er det et vell av gode fiskevann, godt med bær i skogene og gode jaktmuligheter. Slike kvaliteter er heller ikke å forakte for folk som liker friluftsliv. Vil du padle langs grensen er det en rekke vann som kan brukes, særlig i Østfold er det en perlerad av slike, men også i de fleste andre grensefylkene finnes det absolutt padlbare vann langs grensen. 
Vil du heller sykle langs grensen kan det saktens bli en råd med det også. I deler av Hedmarks grensetrakter er både tettheten av skogsbilveier og avstanden mellom bilene såpass stor at man kan legge opp lange sykkelturer. Videre nordover langs Kjølen er nok sykkelmulighetene heller dårlige, men til gjengjeld er mulighetene store for dem som vil kombinere turen langs grensen med besøk på fjelltopper. Både Sylan, Saulo og Sulitjelmafjellene er opplagte turmål, og da har jeg bare nevnt de toppene som begynner på S. 

Dividalshytta.  Foto: Per Roger Lauritzen

Start i sør 

Hvorvidt turen skal starte i sør eller nord er en smakssak. Starter du fra Treriks-røysa vandrer du "nedover" med sola i ansiktet, det er ikke dumt. Starter du i sør kan du begynne å gå tidligere, fordi sommeren starter før, men hvem har sagt at du må gå på beina. Grensesømmen er riktignok merket for sommerbruk, men de fleste strekningene av ruta er nok mulig å gå på ski også. De fleste som har begynt på Grensesømmen har så langt valgt å starte i sør, det er nok fordi det er der de fleste menneskene i Norge bor. 

Turen gjennom Østfold går innom Tistedalen Friluftslags trivelige hytte Budalsvika. Det er både den turisthytta i Norge som ligger lengst sør på Grense-sømmen og nærmest svenskegrensen, bare 10 meter. Hvis du først er der bør du forresten se nærmere på den flotte Trestiklan nasjonalpark på svensk side og Lundsneset naturreservat på norsk side. I sistnevnte ligger også "røverhulen" til Tomt-Elias, eller Elias Johannesson Dahlgren, som var hans egentlige navn. I 1840-årene samlet Tomt-Elias og kameraten Mode-Johannes byttet som de røvet i distriktene omkring i denne hulen. Tomt-Elias ble henrettet i 1861 etter rovmordet på den 72 år gamle Eli Andersdatter i Enningdalen sør for Halden. Hulen ligger i østre dalsiden på Bekkengdalen, men er litt vanskelig å nå uten klatreutstyr, men turen bortom anbefales.
 I Østfold svinger også Grensesømmen oppom det 334 m høye Haukenesfjellet i Rømskog. Der er det nylig åpnet en turisthytte i et gammelt branntårn. Høyere sover du ikke i Østfold. 

Flyktningerute og Finnskogled  Akershus fylkes grense mot Sverige er ikke lang, men turen langs grenserøysene gjennom fylket er interessant nok allikevel. Den foregår for det meste på en av de flyktningrutene som gikk fra Oslo til Sverige under krigen. Den gang hadde den kodenavn Timianruta og gikk fra Østmarka og frem til grenserøys 53. I de senere årene er den merket som turistrute og blir bare kalt Flyktningeruta. Vandrere i normalt god form går hele på en fire - fem dager. Grensesømmen kobler seg inn på den siste etappen av Flyktningeruta omtrent på grensen mellom Rømskog og Aurskog - Høland. Underveis på sin tur mot grensen passerer Flyktningeruta rv. 21. Der er det satt opp en minnestein over flyktningtrafikken langs denne ruta under krigen. Morokulien ved rv 2 er også vel verdt et stopp. Dette er en viktig grenseovergang, med tollstasjon og alt tilhørende. Tollstasjonen er felles for Norge og Sverige, og det er også det store informasjonssenteret som ligger midt på grensen. Grenselinjen går faktisk midt gjennom rommet. For de som vil vandre langs grensen er også Morokulien et sentralt sted. Den 24 mil lange Finnskogleden starter herfra, og både på svensk og norsk side fins det flere merkede ruter som går inn mot grensen.

Kornsjø.  Foto: Per Roger Lauritzen

I følge med pilegrimer og Carl von Linné

 I Sjøenden i sørenden av Osensjøen er det slutt på Finnskogleden. Der er det til gjengjeld en Pilegrimsrute som venter den som vil vandre grenselangs etter Grensesømmen. 
Den har en historie som går helt tilbake til tidlig middelalder. Etter Olav den Hell- iges død på Stiklestad i 1030 begynte pilegrimer fra hele Europa etter hvert å valfarte til helgenkongens grav i Nidaros. Mange kom opp gjennom Sverige og dro langs Klaraälven inn i Norge. Der skifter den som kjent navn til Trysilelva, men pilegrimene fortsatte langs den samme elva nordover. De fleste dro så over mot Rendalen mens andre fortsatte nordover mot vestsiden av Femunden og nordre deler av Østerdalen. 
Grensesømmen følger sistnevnte trasse i begynnelsen, men svinger så rett nordover og går nesten i grensegata til et godt stykke etter at den har passert Drevsjø. 

Grensesømmen går gjennom både Gutulia og Femundsmarka nasjonalparker. I sistnevnte går ruta delvis i den berømte svenske botanikeren Linnés fotspor forbi den gamle fjellgården Svukuriset. Carl von Linné reiste gjennom Fem-undsmarka i 1734 på oppdrag fra landshøvdingen for Dalarne. Den gang var Femundsmarka svensk og landshøvding-en sendte ekspedisjonen av gårde for å få størst mulig kjennskap til sitt store rike. Rapporten fra turen "Iter Dalekarlicum" forteller om en krevende 6-ukers tur gjennom øde skog- og fjelltrakter. Linné følte blant annet sterkt savnet av losjier i Femundsmarka og foreslo at myndighetene skulle sette opp buer på denne fjellovergangen til Røros. 

Forbi karolinernes tragedie 

Sylan er fjellene i grensestrøkene av Sør-Trøndelag over mot Jämtlandsfjellene. Også dette er et område med historisk sus. I eldre tider gikk handels- og pile-grimsruter fra Sverige over Stugudal og langs Neadalføret til Trondheim. I 1878 ble det i Græsligrenda i Tydal gjort det største myntfunn i landet. 2263 mynter fra tidsrommet 1022-1069. 

Fra Storerikvollen til Storlien går man i fotsporene til Karl XII:s legendariske karolinere. De døde som fluer i dette området vinteren 1719 på sitt katastrofale tilbaketog fra felttoget mot Trondheim. Mellom Ferslia og Sandvika ved riksveien fra Levanger til Sverige, krysser Grensesømmen også en annen karoliner-løype. Det var en av de mange veiene svenskene brukte da de invaderte Norge den gangen. 
Grensesømmen er merket frem til Skjækervatnet og Sætertjønnhytta Nor - Trøndelag. Vel fremme der er man forresten på det stedet som ligger midt i Norge om man måler i landmasser. Ruta videre til Gaundalen er så langt ikke merket, og det spørs om den blir det. I desember 2004 ble nemlig den 1924 km2 store Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark opprettet. Den strekker seg helt nede fra Verdal og nordover mot Lierne. Den gamle Gressåmoen nasjonalpark inngår i nyskapningen. 

Treriksrøysa. Foto: Per Roger Lauritzen

Gjennom Nordland og Troms 

Fra Harvassdalen rett nord for Børgefjell er Grensesømmen merket, hele veien til Treriksrøysa. Ruta går i et storslagen terr- eng, blant annet på østsiden av den mekt-ige Okstindbreen som byr på en rekke flotte topper. En tur oppom Oksskoltens 1916 meter er nesten obligatorisk om man først er i dette området og været egner seg til en topptur. 

Grensesømmen passerer den gamle grenseovergangen Umbukta før den fortsetter gjennom Ranas fjellverden mot Saltfjellet. Spennende er det også å svinge innom det gamle gruvesamnfunn-et Sulitjelma. Derfra og nordover er en grensevandrer på Nordkalottruta. Det er navnet på en sammenhengende kjede av hytter fra Sulitjelma til Kautokeino. Samlet lengde er ca. 500 km. Ruta krysser grensen en rekke ganger og byr på ca 40 overnattingssteder. Den kan du dermed følge helt frem til Treriksrøysa i Troms og Grensesømmens nordligste punkt.

Per Roger Lauritzen ingår i redaktionen för DNTs Fjell og Vidde och är författare. Han skrev denna artikel inför unionsupplösningen 2005 och har välvilligt ställt texten och foton till vårt förfogande. Hans bok om Grensesømmen presen-teras på annat håll i detta nummer.

Tillbaka
till 2-06